Artikkel: Moder Jord – ingen planet B

posted in: Nyheter | 0

FNs klimapanel har bedt forskerne om å utrede teknologiske inngrep i jordas klima som en mulig utvei fra drivhuseffekten og klimakrisen[1]. Slike tiltak går under navnet Geo-engineering. De drøftes på høyt, vitenskapelig og politisk nivå. Er vi med i denne samtalen?

Menneskeheten har kommet langt på sin teknologiske reise. Vet vi egentlig hvor langt? Når FNs klimapanel begynner å snakke om geo-engineering  som en mulig nødvendig satsning for å få bukt med klimautfordringen, er det kanskje på tide å ta en tenkepause. De ønsker å drøfte behovet for styrte vulkanutbrudd. Visste vi at det var mulig? De ønsker å drøfte behovet for å manipulere været og farge skyene hvite. Visste vi at det går an? De ønsker å se på en mulig genmanipulering for å få hvitere planter som reflekterer mer lys. Visste vi at de tenker i så omfattende baner – for her kan det jo ikke være snakk om en liten forsøksåker. En ting er konsekvensene, noe annet og slående er selve tenkemåten og omfanget i disse forslagene. Hva vet vi egentlig om geo-engineering?

Dette er Wikipedias definisjon: “The modern concept of geo-engineering (or climate engineering) proposes to deliberately manipulate a planet’s climate, typically the Earth‘s, to counteract the effects of global warming from greenhouse gas emissions.” Og USAs National Academy of Sciences definerer geoengineering som «options that would involve large-scale engineering of our environment in order to combat or counteract the effects of changes in atmospheric chemistry.»[2]. Verktøykassa er mangfoldig; kjemi med bl.a. aluminium, barium og kalk, dessuten genmanipulasjon, nanoteknologi  og syntetisk biologi, samt EMF/stråling[3]– som altså skulle kunne utløse vulkanutbrudd og jordskjelv. Samtidig foregår det en omfattende og seriøs debatt. Men hvorfor pågår ikke denne debatten høylytt i alle våre medier? Vi er vel alle interesserte i å delta i en debatt som gjelder den jorda vi lever på?

Vi vet at både vi mennesker og jorda har et faretruende høyt nivå av tungmetaller. I Norge har vi  for eksempel en stor aluminiumsindustri med syv aktive smelteverk og planer om nye. De har vært hjørnesteinsbedrifter og viktige inntektskilder for det norske samfunnet i årtier. Nå snakker representanter fra både industrien og det offentlige begeistret om mulighetene for en ny blomstringstid for denne industrien i Norge og i utlandet. I 2010 åpnet Hydro sitt aluminiumsverk i Qatar, Norges største industrisatsning i utlandet noensinne (50 % eierskap) Har vi da samtidig en tilsvarende kunnskap om virkningene av aluminium i jorda og i mennesket? Nivåene av aluminium i jordsmonnet og i menneskene har økt dramatisk.

Mange bekker små gjør en stor å. Denne gangen er ikke de enkelte faktorene viktigst, nå handler det om helheten. Som ved alle miljøbelastninger dreier det seg ikke om aluminium, kvikksølv eller stråling, Fra humanmedisin kjenner vi til at aluminium alene er litt giftig, og kvikksølv er litt mer giftig, men de to er 100 ganger giftigere. I tillegg kommer strålingen: Tungmetaller virker som antenner for elektromagnetiske signaler – det gjelder også amalgamfyllingene i munnen som gjør mange mennesker overømfintlige mot mobilstråling. Det er disse synergieffektene – samvirke mellom faktorene – som er viktige.

Dessuten har vi en synergifaktor som vi lett glemmer, – men som stadig kommer inn likevel: det er nemlig menneskets bevissthet; det er tankenes makt. En av de mektigste styrende tanker gjennom “den naturvitenskapelige tidsalder” har vært tanken om at mennesket skulle holde sine personlige tanker og følelser mest mulig utenfor når det observerer naturen vitenskapelig. Med denne upersonlige holdningen skulle mennesket “spenne naturen på pinebenken”, som naturforskeren Francis Bacon i Shakespearetiden uttrykte det, for å fravriste den sine hemmeligheter.

Hvis en slik kraftfull holdning har kunnet styre vitenskapen i nærmere 400 år fra triumf til triumf, men nå har begynt å vise overtydelig tegn på krise og kollaps, så kan vi vel nære en forsiktig optimisme om at en ny og bedre holdning snart vil kunne overta? ”Vi kan ikke løse våre problemer med den samme typen tenkning som vi brukte da vi skapte problemene”, sa Albert Einstein. Tiden er inne, men hvordan kan denne nye, helhetlige tenkningen se ut?

På seminaret “Klima(ks)- Global krise  – impuls for en ny tenkning” skal fremragende forskere vise perspektiver for fremtiden. Stilt overfor geo-engineeringens direkte angrep på Moder Jord, skal de se på klimatrusselen – med et helhetlig og selvreflekterende blikk på de store sammenhengene. Fins det en vei mellom Skylla og Karybdis, fornektelse og panikk? Målet må være å opprettholde en nøktern bedømmelse som samtidig er bevisst effekten av vår egen tenkning. Kunne da muligens klimakrisen til og med føre til en ny økologisk bevissthet som kan være “bærekraftig” i globale krisetider, så vel som i det daglig arbeidet med jorda?

Marianne Kleimann Sevåg og Raphael Kleimann

ARRANGØRER

_________________________________________________________________________________________________________________

Litteratur om temaet:

Avismeldinger:

Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Geoengineering

Forskning:

 

Kampanje:

___________________________________________________________________________________________________________________

[1] kilde: Aftenposten 9. jul 2011: Klimapanelet ber forskere vurdere klimamanipulering

http://mobil.aftenposten.no/article.htm?articleId=4157716

http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jun/15/ipcc-geo-engineering-climate

[2] National Academy of Sciences i USA definerer geoengineering som «options that would involve large-scale engineering of our environment in order to combat or counteract the effects of changes in atmospheric chemistry.» (Wikipedia)

[3] For ikke å nevne den omstridte HAARP-teknologien og “Chemtrails” – begge gjenstand for mye debatt men uten anerkjennelse fra verken offentlig eller offisiell vitenskapelig hold