Pressemelding Vanndebatten 2011

posted in: Nyheter | 0

PRESSEMELDING fra VANNBEVEGELSEN

i anledning

VANNSYMPOSIET 17.-20. MARS 2011

og VANNDEBATTEN 20. MARS 2011

Ønsker vi samme forhold for drikkevannet som vi har for strømmen? Og sikrer vi vann som fellesgode ved å lovfeste offentlig eie av vannforsyningen? Vannsymposiet 17.-20. mars vil problematisere dette synspunktet.

De fleste vil være tilbøyelig til å mene at vi må lovfeste offentlig eie av vannforsyningen, hvis vi skal beholde vann som fellesgode og unngå at det gjøres til vare. Stortinget vil ta stilling til et lovforslag om dette i april. Et være eller ikke være for retten til vann?

Vår tilknytning til EU og WTO gjør imidlertid at offentlig sektor er utsatt for et kommersialiseringspress. Kan løsningen være å lovfeste abonnenteie? Ideelle samvirker eiet av abonnentene vil gjøre det umulig å kreve konkurranseutsetting. Vannsymposiet setter saken på den politiske dagsorden.

Det er Vannbevegelsens oppfatning at offentlig eie av vannforsyningen ikke er en del av løsningen, men en del av problemet. De transnasjonale selskapene har også forstått at det ikke er nødvendig med privatisering for at de skal få et sugerør i våre lommebøker og i siste instans: kontroll over våre liv. Det skyldes blant annet at et politisk kompromiss har gjort at det også vil bli lovfestet at driften skal kunne konkurranseutsettes.

Vår regjering er en flertallsregjering og kan i prinsippet gjøre hva den vil. Vil det være nok om den sørger for at punktet om konkurranseutsetting fjernes og at driften skal være i kommunal egenregi? Vannbevegelsen er av den oppfatning at det ikke er så enkelt, fordi mye allerede er lagt til rette for en kommersialisering nettopp i offentlig regi.

  • Hele Østlandsområdet koblet sammen til ett ledningsnett, slik at vann kan pumpes fra et område til et annet.
  • Halden kommune har nylig lagt en ledning til Sverige (eksport).
  • Vannressursloven gjør det mulig å investere i et område med innsjø eller grunnvann og bli eier av vannet.
  • I 2005 foreslo et tverrpolitisk utvalg i Kommunenes Sentralforbund at kommunene skulle få tillatelse til å hente inntekter fra vannforsyningen. Det vil være en stor fristelse for fattige kommuner, som blir pålagt stadig nye oppgaver, uten å få tilsvarende overføringer fra vår ellers vanvittig rike stat.
  • I 2003 ble det lagt til rette for at vannforsyningen skal kunne gi avkastning. Kommunalminister Erna Solberg endret definisjonen på ’selvkost’, slik at det ble mulig å ta ut fortjeneste, selv om man fortsatte å kalle det selvkost. I EU kalles denne Cost+ Fortjenesten blir skjult ved at man  legger til en fiktiv kostnad, kalt kapitalkostnad. Men fremdeles er det slik at kommunene ikke kan nyttiggjøre seg denne fradragsposten, for å benytte overskuddet til andre formål enn vannverket. Det skyldes at det egentlig er abonnentene som eier vannverkene, ikke kommunene. Det samme gjelder for øvrig avløp og renovasjon. Disse postene holdes utenfor kommunens regnskap.
  • Men kommunalministeren visst råd: Med gulrot og pisk oppfordret hun kommunene til å omorganisere vannverkene til egne foretak. Det er egentlig et tyveri fra abonnentene, fordi det er kommunene som juridisk sett blir stående som nye eiere. Og det setter døren på gløtt for at kommunene i neste omgang får gjennomslag for å ta fortjeneste på vannet og benytte den til andre og gode formål. Eldreomsorgen er jo et vekstområde uten grenser. Begrunnelsene for fortjeneste på vannet vil være mange og gode.
  • Kommunalministeren bestilte også en utredning fra SINTEF, der mandatet var å organisere vannforsyningen på samme måte som strømforsyningen er organisert i dag; dvs. med en deling mellom produsent og leverandør. Det skulle være ett selskap for vannverket, et annet for nettet. Operatøren av ledningsnettet skulle ha en rammefinansiering med en nærmere fastsatt grense for fortjeneste.
  • SINTEFs mandat gikk blant annet ut på å vise hvilken økonomisk besparelse et slikt system ville føre med seg. Men SINTEF var ikke i stand til å begrunne systemet med økonomiske innsparinger. Derfor rådet man kommunalministeren til å fokusere på dårlig drikkevann, før prisene viser seg å stige, i stedet for å synke. Det har vært mye fokus på dårlig drikkevann siden.
  • Allerede to dager etter at rapporten fra SINTEF ble lagt frem,  kom Folkehelseinstituttet med en undersøkelse som hadde pågått over 15 år. Den viste tilsynelatende at 200 vannsamvirker leverte dårlig drikkevann.
  • Sist høst ble det vist et TV-program om dårlig drikkevann. En av dem som ble intervjuet i programmet var ass. dir. i Norsk Vann.  – Når vi sammenligner med strømprisene, ligner det ingen ting at vann, som er mye viktigere enn strøm, allikevel er billigere enn strømmen, mente Toril Hofshagen, som ville ha prisen opp på vannet. Norsk Vann er en interesseorganisasjon for blant annet offentlige vannverk. Det transnasjonale selskapet Veolia er imidlertid assosiert medlem.
  • I EU pågår det et arbeid med argumentasjon til fordel for en høy pris på vann. Fordi vann er så verdifullt, må prisen være deretter, mener man. Hvem som skal ha inntekten fra vannet, er det imidlertid ingen som snakker om. Men kommunene vil ha mange gode argumenter.
  • 1. juli ifjor fikk vi en ny bestemmelse i Plan- og bygningsloven. Den sier at all bebyggelse skal kobles til offentlig vannledning, hvis det legges en slik i nærheten. Har man egen brønn eller er med i et samvirke med naboene, må man allikevel koble seg til den offentlige vannledningen. Indirekte er det et forbud mot egen brønn og vannsamvirker.
  • Det offentlige har imidlertid ingen plikt til å levere vann. Da er det desto mer selvmotsigende at kommunen er gitt en eksklusiv rett til å kreve tilkobling, når og hvor det måtte passe et kommunalt selskap.
  • Og – siden det offentlige ikke har plikt til å levere vann, mener både Skattedirektoratet og Høyesterett gjennom domsavsigelser, at vannforsyning ikke er et allmennyttig formål. Og når det i selvkostbegrepet er bakt inn en fortjeneste, ligger det i kortene at vannforsyningen vil bli definert som en økonomisk tjeneste. Dermed kan EU forlange konkurranseutsetting.

Kaster vi et blikk på Sverige, som innførte en lov om offentlig eierskap og konkurranseutsetting for noen år siden, ser vi at Veolia er på rask marsj inn i vannforsyningen. Det legges stadig nye ledninger, og nye områder inkluderes i den såkalt ”offentlige” vannforsyningen.

Veolia er forberedt på at det blir samme situasjon i Norge og har allerede sendt brev til alle landets kommuner i 3 eksemplarer; til rådmannen, teknisk etat og ordføreren, for å tilby sine tjenester. Hvis lovforslaget om kommunalt eie av vann- og avløpsanlegg blir vedtatt i april, vil vi erfare at Veolia tar over driften av det ene vannverket etter den andre. Og vi vil være forpliktet til å fóre aksjonærene med avkastning, fordi vi er tvunget til å være tilknyttet deres vannforsyning.

Men ønsker vi samme forhold for drikkevannet som vi har for strømmen?

Oslo, mars 2011

VANNBEVEGELSEN og Den Ideelle Foreningen BALDRON