Elementarvesenskolen – en bok av Karsten Massei

posted in: Nyheter | 0
 Elementarvesenskolen – en bok av Karsten Massei 

 

 

”I denne boka finner du meddelelser om ting som ikke kan sanses med vanlige sanseorganer, for det handler om skildringer av vesener i elementarverdenen og deres livsbetingelser. Disse vesenene er ikke til stede for vanlige sanser, de trenger ikke gjennom til den verden hvor sansene råder.  Men selv om de forblir usynlige for våre sanser, er de likevel synlige gjennom det de skaper. Det de skaper trekker seg ikke bort fra våre sanser. tvert imot: Alt mennesket sanser omkring seg blir frambragt gjennom virksomhet og tilstedeværelse av elementarvesener. For hver vanndråpe, hver blomst og hvert blad, i hvert vindpust, hvert lys og hver sansbare form ligger elementarveseners virksomhet til grunn. Deres verk blir synlige for våre sanser, mens de selv forblir skjult.”

Slik begynner boka til Karsten Massei hvor han forteller om den levende jorda, om elementarvesener og deres forbindelse med oss mennesker. Karsten Massei lærte vi å kjenne gjennom arbeidet vårt med blomsteressensene. Det var gjennom dette arbeidet han utviklet sin dype kontakt med naturens vesener – en kontakt som siden har vokst i dybde og omfang. Likevel var det bare den direkte utløseren; han hadde arbeidet tålmodig og trofast gjennom mange år for å komme til dette punktet. Det er noe vi alle kan gjøre.

 

Om ordet elementarvesen er fremmed – det er samtidig en verden de fleste av oss kjenner, om ikke annet, så gjennom gamle overleveringer. Dermed er det kanskje ikke så fremmed likevel?

”Vanligvis kjenner vi vesenene i elementarverdenen som dverger, alver, nøkker, troll og feer. De har sin faste plass i folkeeventyr og sagn, hvor de framtrer de som åndsvesener som prøver menneskene og støtter dem i deres utvikling. De dukker opp som advarende og tjenende vesener. De hjelper menneskene, samtidig som de utfordrer dem. Derigjennom blir det synlig at de råder over en livsvisdom hvor de er menneskene overlegne. De trer fram for mennesket i det de følger overordnede livslovmessigheter. De viser noe som mennesket selv ikke har integrert, noe de ennå har igjen å lære og virkeliggjøre på sin livsvei.”

Og sett fra elementarvesenenes side, har det å lese eventyr noe for seg:

 ” Billedrekken i eventyrene er framstillinger av lovmessigheten i at motstand er prøvelser som tjener utviklingen. I virkeligheten kan vi lese i enhver biografi som i et eventyr. I eget liv kommer hvert menneske til punkter hvor det står som helten i eventyret. Elementarvesener skuer med eventyrperspektiv på menneskene. Eventyrene gjengir på en god måte hvordan elementarvesenene ser på menneskenes liv. Derfor gjør vi elementarvesenene en tjeneste når vi lærer oss å tenke i begrepene som vi kan hente ut av eventyrene.”

Likevel har vi altså plassert den trygt i barnas verden, og i våre kloke hoder betrakter vi det hele som fantasi eller i høyden som et interessant symbolspråk. Det er det også – men reelle symboler i et språk vi på nytt må lære å tyde hvis vi skal kunne samarbeide om jordas framtid.

 ” Se”, roper elementarvesenene til menneskene, ”se hva jeg viser deg.  Se med alle sanser du har. Og la være å legge noe til, men les tegnene slik de står. Det er vanskelig å lese hvis din sjel ikke er stille mens du gjør det. Ellers hører du bare deg selv og tyder tegnene etter det du allerede vet. Vi har smøget oss eller blitt puttet inn i disse tegnene. Det hjelper oss når du lærer å tyde tegnene som er oss. Det hjelper oss, for da ser vi at du er beredt til å ta oss opp i deg. Du tar oss opp i det du begynner å lese det som taler gjennom oss.”

I øyeblikket arbeider vi med oversettelsen av denne boka, og vi gleder oss stort til den gis ut i løpet av høsten! Gjennom årene har vi lest et stort antall bøker om geomanti og naturvesener, men ingen av dem kan etter vår mening måle seg med denne. Her er Karstens usedvanlige ydmykhet og ansvarsfulle omgang med ordene en varsom ramme rundt en dyp, visdomsfull framstilling av den levende jorda og menneskets rolle og oppgave. I boka får vi møte ulike vesener og høre om deres utvikling og oppgaver. En svært viktig gruppe er for eksempel trærnes vesener, og deres betydning for menneskene er stor:

 ” Trærnes åndsvesener lever for trærne de bor i, men de lever også for menneskene. De vil tjene menneskene, men de vil gjøre det på en helt bestemt måte. De vil gjøre det slik at de utfordrer menneskene til først å ta sine egne skritt. Det er hemmeligheten ved vår tid, at de åndelige vesener på jorda venter på menneskene.{…. } De taler ikke hvis mennesket ikke låner dem øre og vender sitt innerste vesen til dem. De er avhengige av at dette indre sinnelaget våkner i menneskene. Forholdene har snudd. Den åndelige verden trekker seg tilbake og overlater til menneskene oppgaven å utvikle friheten i sitt vesen. Trærnes mangfold og deres krets rundt menneskene er i særskilt grad forbundet med utviklingen av denne friheten.”

Det er ikke meningsfullt å gjenskape det gamle forholdet mellom menneskene og naturen, vi må gripe oppgavene ut fra vår egen tid og den utviklingen vi er en del av. Men at kontakten gjenopprettes, er like fullt en forutsetning for en ny dialog og utvikling. Og elementarvesenene taler gjerne til og med mennesker som vil høre:

 ”Hva sier vi til de lyttende menneskesjelene? Vi sier: Gi ikke opp, bli ikke usikre, se på tvilen, men la dere ikke beherske av den. For dere skal vite at den fysiske jorden og den åndelige jorden igjen har rykket nærmere hverandre. Det kommer igjen sammen, langsomt, langsomt kommer det igjen sammen, som så lenge var atskilt. Verdenene skyver seg langsomt inn i hverandre igjen. Skap håp av denne meddelelsen. Dere kan derfor gå friere og mer oppreist fordi dere vet at dere ikke er alene i verdensaltet, men beskyttet og våket over. Englene har ikke sluttet å være der for dere. Tro ikke dem som vil innbille dere at det finnes et intet. Det kan ikke finnes et intet, for der hvor den fysiske verden opphører, begynner en annen verden. Det er den åndelige verden. Disse to verdener griper umiddelbart inn i hverandre. Ut fra et bestemt ståsted er disse to ulike verdener ett.  Dere står på terskelen mellom de to verdenene. Lær å kjenne verdigheten i det at dere får lov å stå på denne terskelen, for det er en spesiell utmerkelse. Dere gjør erfaringer på denne terskelen som ingen andre vesener kan gjøre. Disse erfaringene utgjør en stor tilvekst av viten for de høye og høyeste vesener i den åndelige verden. Derfor vil enhver som lever på denne terskelen, altså blir mennesker, bli tildelt en stor lønn. Denne lønnen er friheten.”

Denne boka kan varmt anbefales som hjelp på veien og som grunnbok til tema!

Marianne Kleimann Sevåg