Sivdnidit – en velsignelse

Samene har sin velsignelsestradisjon; sivdnidit. Sivdnidit – når du sender ut din takknemlighet i en velsignelse av bålet, av varmen, for naturens og livets gaver. Kan vi lære oss å omgås naturen og hverandre med en slik indre holdning av velsignelse? For meg handler det om veien til å bli mer menneske på jorda, til å utvide den indre, dype forbindelsen til oss selv, hverandre og alt som lever og er. 

På denne veien har mitt møte med Finnmark vært viktig; barnehagen i Tromsø og senere barnehagen i Langfjordbotn. Det ble nesten 3 fantastiske år med den lille steinerbarnehagen i Langfjordbotn. Eventyret der var en spennende erfaring og et møte med det nord-norske, det kvenske og det samiske. Tromsø fortsetter, men reisen min i Finnmark går videre. Huset i Vardø starter nå opp sin virksomhet som kulturhus med mange spennende prosjekter. I mitt hjerte er det likevel utviklingen av det pedagogiske gjennom et inspirert møtet mellom det samiske og det antroposofiske som arbeider dypest. Nå er mine hender friere til å arbeide med utviklingen av en pedagogikk som tar opp i seg den samiske natur- og menneskeforståelsen. 

I den andre enden av landet, som ny rektor ved Kongsberg steinerskole, er jeg involvert i utviklingen av et like spennende prosjekt; barn og gård. Gjennom hele mitt arbeidsliv har dette vært viktig for meg; barnet og naturen – hvordan styrke forbindelsen til jorda og det levende. Nå  opplever jeg det som en gave at jeg får være med å bygge opp en steinerskole på en levende gård, med en læreplan for barna fra barnehagen og gjennom hele skoleløpet.

Passer ikke disse to impulsene perfekt sammen? Det handler om mer enn å lære å arbeide med jorda og dyra eller være ute i skog og mark og vidde; det handler om en indre holdning, en dypere forbindelse til det å være menneske, til den levende kraften og den levende jorda. Det er en salighet i dette, en velsignelse for et menneske i å kjenne seg omsluttet og tillitsfullt lekende og levende. Sivdnidit!